Samme størrelse, tre ganger prisen
Du står med to rammer i 40 × 50. Den ene koster som en lunsj. Den andre koster som en middag for to. De ser ganske like ut på hylla. Hva er det egentlig du betaler for?
Noen ganger ganske mye. Noen ganger nesten ingenting. Her er hva du kan se etter for å vite hvilket.
Hjørnene
Snu rammen og se på hjørnene, både forfra og bakfra. På en billig ramme syns skjøten der de fire sidene møtes. Det kan være en glipe, en ujevn kant, eller at fargen ikke dekker helt inn. På en bedre ramme er skjøten tett og jevn, og du må lete for å finne den.
Dette er den raskeste sjekken som finnes. Hjørnene lyver ikke.
Materialet
De billigste rammene er laget av plast eller av pressede materialer med en tynn folie utenpå som skal se ut som tre eller metall. Folien kan løsne i kantene med tiden, og den føles lett og hul i hånden.
Rammer i mellomprisklassen er som regel MDF eller enklere tre med malt overflate. De føles tyngre og mer solide, og overflaten er jevn.
Dyrere rammer er i massivt tre, ofte eik eller ask, eller aluminium. Tre har årer som både syns og kjennes. Aluminium er tynt, rett og presist. Begge holder i flere tiår.
Kjenn på rammen. Føles den for lett for størrelsen, er det trolig plast eller folie.
Baksiden
Her merkes forskjellen mest, og her er det færrest som ser.
På en billig ramme holdes bakplaten fast av små metallfliker som du bøyer ned. De fungerer, men de blir slappe etter noen ganger, og til slutt knekker de. Har du tenkt å bytte bilde i rammen av og til, blir det et problem.
På en bedre ramme sitter bakplaten fast med klips i metall som du vrir. Du vrir dem, åpner, bytter bilde, vrir tilbake. Hundre ganger hvis du vil.
Se også på opphenget. En billig ramme har ofte et lite hull eller en tynn hempe. En bedre ramme har ordentlige fester for både stående og liggende, og noen ganger en snor imellom, så rammen er lett å henge rett.
Glasset og passepartouten
I billigere rammer er platen som regel tynn akryl. Den gjør jobben, men den får lett riper og kan ha en svak fargetone. I dyrere rammer får du glass eller en tykkere, klarere akryl.
Er passepartout inkludert, er den i billige rammer tynn og skarpt hvit. I dyrere rammer er den tykkere, ofte naturhvit, og skåret med en skrå kant som gir et lite skyggespill rundt bildet. Det er en detalj, men det er en sånn detalj som gjør at det ser ut som et galleri.
Falsdybden
Falsen er rommet bak glasset der bildet og bakplaten skal ligge. På billige rammer er den grunn, og da får ikke mye mer enn et papir plass. På bedre rammer er det dypt nok til passepartout, bilde og en ordentlig bakplate. Skal du ramme inn noe tykkere enn et papir, som en tegning på kartong eller et stykke stoff, trenger du en ramme med dypere fals.
Når den billige er helt riktig
Barnetegninger som skal byttes ut hver måned. Postkort. En collagevegg med ti rammer der ingen enkelt ramme skal stikke seg ut. Noe du vil teste før du vet om det skal bli hengende. Rammer som skal stå på en hylle og ikke henge.
I alle de tilfellene er en billig ramme ikke et kompromiss. Den er riktig valg. Du trenger ikke massivt tre for å henge opp en tegning i tre uker.
Når det er verdt å betale mer
Når bildet er noe du bryr deg om og har tenkt å ha lenge. Et foto av noen du elsker. Et trykk du har spart til. Noe du har fått i gave.
Når rammen er stor. Fra 50 × 70 og oppover begynner billige rammer å bøye seg, hjørnene løsner, og den tynne akrylen buer seg så bildet får bølger. Her merkes forskjellen hver dag.
Når rammen henger alene på en vegg der alle ser den. Over sofaen, i gangen der gjestene kommer inn, på veggen ved spisebordet. En billig ramme syns best når det ikke er noe annet å se på.
Og når du vet at du vil bytte bilde i den mange ganger. Da betaler du for baksiden, og det er verdt hver krone.
Slik velger du i butikken
Kjenn på vekten. Se på hjørnene. Snu rammen og se hvordan bakplaten sitter. Tre ting, ti sekunder. Så vet du hva du holder i.