Den hvite kanten
Du har sett den. På gallerier, i interiørbilder, hos venner som ser ut til å ha greie på det. Bildet sitter i rammen, men rundt bildet er det en bred hvit kant før rammen begynner. Den kanten er passepartouten.
Spørsmålet er om du trenger den. Svaret er noen ganger ja, noen ganger nei, og det går an å vite hvilket.
Hva den gjør
En passepartout er en stiv kartong med et hull i midten. Bildet ligger bak kartongen, og hullet er litt mindre enn bildet, så kantene på bildet skjules. Kartongen fyller ut resten av rammen.
Det gjør tre ting.
Det gir bildet luft. Øyet får hvile før det møter rammen, og bildet føles roligere.
Det holder bildet unna glasset. Et foto som ligger rett mot glass kan sette seg fast med tiden, særlig hvis det blir fuktig. Med en passepartout imellom er det et lite mellomrom.
Det gjør bildet større på veggen uten at selve bildet blir større. Et lite bilde i en stor ramme med passepartout tar plass på en måte et lite bilde i en liten ramme ikke gjør.
Når den løfter
Passepartouten gjør størst forskjell når bildet er lite. Et foto på 13 × 18 i en ramme på 30 × 40 med passepartout ser ut som et valg. Samme foto i en ramme på 13 × 18 ser ut som noe som tilfeldigvis havnet der.
Det er den enkle regelen. Et lite bilde i en stor ramme ser gjennomtenkt ut med passepartout, og glemt uten.
Den gjør også en forskjell når bildet har et uvanlig format. Et postkort, en barnetegning på et avrevet papir, et trykk i et mål ingen ramme matcher. Med passepartout trenger ikke bildet å passe rammen. Det trenger bare å være mindre enn den.
Og den gjør en forskjell når du henger flere bilder sammen. Hvis alle har samme ramme og samme passepartout, men ulike motiver og ulik størrelse på selve bildet, holder veggen sammen. Det ser ut som en samling, ikke som en haug.
Når den er i veien
Passepartouten stjeler plass. Det er hele poenget med den, men det er også problemet. En plakat i 50 × 70 som du vil ha stor og kraftfull på veggen, skal ikke ha passepartout. Da blir plakaten mindre og rammen større, og det var ikke det du ville.
Den passer dårlig sammen med bilder som allerede har en trykt hvit kant. Mange plakater har det. Da blir det doble kanter, én trykt og én i kartong, og det ser rotete ut.
Den passer dårlig i små rammer. I en 10 × 15 blir passepartouten en tynn stripe, og bildet i midten blir så lite at det knapt syns. I de størrelsene er det bedre å la bildet fylle rammen.
Og den passer dårlig når motivet går helt ut i kanten, for eksempel et foto der himmelen fortsetter ut av bildet. Da vil du ha rammen tett på, så bildet føles som et vindu.
Bredde og farge
En passepartout må være ordentlig bred for å gjøre jobben sin. Fem centimeter er en god start. Er den smalere enn tre, ser den gjerrig ut. Mange velger å gjøre underkanten litt bredere enn de andre sidene. Da sitter bildet en anelse over midten, og nettopp derfor ser det ut til å sitte midt i. Det er et gammelt triks som fungerer.
Hvit eller naturhvit er det trygge valget. Det passer til nesten alt og trekker ikke blikket bort fra bildet. En svart passepartout kan være fin til svart-hvitt-fotografier i svart ramme, men da blir inntrykket mørkt og tungt, så tenk på hvor den skal henge. Fargede passepartouter ser fort daterte ut. Unngå dem hvis du ikke har en tydelig plan.
Ferdige kombinasjoner
Du trenger som regel ikke å bestille en spesialskåret passepartout. De vanligste kombinasjonene finnes ferdige: ramme 30 × 40 med passepartout for 21 × 29,7, ramme 40 × 50 med passepartout for 30 × 40 eller for A3, ramme 50 × 70 med passepartout for 40 × 50. Mange rammer selges med passepartout allerede i.
Har du et uvanlig mål, kan du få en passepartout skåret etter egne mål. Da måler du bildet og trekker fra omtrent fem millimeter på hver side, så kartongen dekker kanten på bildet.
Slik bestemmer du deg
Er bildet lite, i et uvanlig format, eller ett av flere på samme vegg? Ta passepartout.
Er bildet stort, har det allerede en hvit kant, eller skal det føles som et vindu? La det fylle rammen.
Er du usikker? Ta passepartout. Det er lettere å ta den bort enn å ønske at du hadde hatt den.